På nett for enhver pris!

Ja, erru gæærn. Nå vet jeg faktisk ikke til hvilken pris jeg er på nett nå, men det finner jeg jo ut av neste gang jeg skal føre mobilregningbilaget for firmaet. I natt camper jeg hos morfaren min, en usannsynlig kul gammel mann med grønne fingre og boksenese. Det eneste han mangler her er trådløst nett, så nå har man koblet seg til via mobil og kabel, og det kombinert med to stk. strømkabler gjør at jeg nå formelig kjenner elektronene suse rundt i lufta.
Som dere jo skjønner har altså Mitt Liv I Koffert blitt innledet, og så langt går det fint. Nå er det faktisk enn så lenge Et Liv I En Litt Stor Veske, men man er jo ikke kravstor. Jeg savner ungene vilt og hemningsløst, men det visste jeg jo at jeg kom til å gjøre også.

Forresten, før i dag skrev jeg et langt og intelligent blogginnlegg om alt annet enn meg, siden temaet Meg begynner å bli noe utdebattert her. Hva skjedde? Den Onde Internettguden (altså ikke Den Gode Internettguden) stjal alt sammen. Det er nok et tegn, derfor skriver jeg nå bare selvsentrert svada igjen.

Badet mitt har blitt inkontinent. Det sa ihvertfall naboen under, som hadde begynt å undres over den våte flekken i taket hans. Makan. Tror ikke det hjelper å stappe noen Tena inn i sluket heller, gitt.

Anyways, i kveld burde jeg egentlig bysselalle tidlig som bare pokker'n, siden jeg må opp før fuglene fiser for å være tilbake i hjemlige trakter før E og Doffen skal avgårde. Storebror har feber og er dermed unndratt barnehageplikt. Morfar, snille fantastiske mannen, sa at jeg skulle vekke ham, så kunne han lage frokost mens jeg fikk strukket meg litt lenger på sengen. Det er gutten sin, det. Mormor lærte ham godt opp. :)

I morgen er det atter en dag, obligatoriske møter og sånt noe, det blir litt vanskelig, men er veldig viktig. Så kan jeg trekke pusten igjen. Gleder meg stort til det, ja...

Natta!