Sommer?

Min sønn på fire lurte her om dagen på hvorfor han ikke kunne få ha på seg Liverpoolshortsen sin. "Du skjønner vennen, det er ikke ordentlig sommer enda."

Hæ? Spol tilbake. Ikke ordentlig sommer? Vi er da midt i juli! Selvfølgelig er det ordentlig sommer, det bare er en ordentlig VÅT sommer, noe som ikke nødvendigvis er dumt hele tiden. Jeg kan med god (noenlunde god ihvertfall) samvittighet bruke masse tid på pcen. Vi har malt kjøkkenet, lagt gulv og satt opp nye hyller her og der. Kornbøndene er enn så lenge glade, og meitemarkene er helt sikkert kjempeglade. Gresset begynner ikke å brenne bare av å se en fyrstikk, og stømleverandørene kan pokkern ta ikke skylde på tomme lager i år!

Selv er jeg stor fan av regn. Jeg elsker å gå tur i regn, så får man heller takle klissvåte sko og en smygende forkjølelse etterpå. For ikke lenge siden gikk jeg tur langs Akerselva, det flommet langt over breddene og Møllefossen var DIIIIGER! Kjempegøy! Endene var antageligvis også ganske fornøyd, som plutselig hadde så mye mer boltreplass.

Det flommet over sine bredder på Valle Hovin også. Før dørene åpnet på Metallicakonserten var det svære dammer med vann på arenaen, etter at publikum var ute igjen var vanndammene erstattet med dammer av øl. Uansett var konserten vilt bra!

Regnvær gjør at alt gror, barn også. Fireåringen har vokst nesten 2 cm. på under to måneder, pjokken på halvannet har vokst ca. 5 cm. på fire måneder. Selv vokser jeg hovedsakelig i bredden i regnvær;)

Hva skal man skrive om når man egentlig ikke har noe å skrive om?

Det lurer jeg på i dag. Jeg nekter å gå med på at mitt liv er så lite interessant eller innholdsrikt at jeg ikke en gang klarer å skrive noen linjer med noenlunde nyhetsverdi.

Nytt å melde herfra er at jeg skal begynne å studere på deltid til høsten, i tillegg til jobb og barn. Skal bli litt spennende å se hvordan den sjongleringen går. Hvis jeg mot formodning skulle få noen av "ballene" i hodet, håper jeg det ikke er barna.

Fotballhumøret er ikke på topp, men man er jo ikke helt ukjent med at de lagene jeg har tapt mitt hjerte til ikke alltid presterer like bra. *sukk*

Ellers svirrer tankene stadig rundt lille R, en liten gutt på halvannet år som har fått kreft. Ting blir satt i perspektiv, og plutselig var det ikke like slitsomt å våkne fem-ti ganger hver natt allikevel.

Sjekk ut bloggen hans fantastiske mor oppdaterer: http://www.minstemann06.blogspot.com/