Sliten, nå.
Våknet syk i dag tidlig også, hølja nedpå Ibux og masse vann og juice. *sutre*
Altså. Eksamen var ikke så gal som jeg hadde ventet, og jeg tror det har gått ganske bra. Usikkerheten har dog slått inn med full styrke, og jeg blir nærmere gal av sånne småfeil som jeg vet at jeg har gjort.
Jeg er fortsatt syk. *sutrer enda mer*
I dag skal jeg holde meg mest mulig i sofaen. I morgen - jobbe.
Sensurfristen på eksamen er 02. januar. Stay tuned.
Forresten. Kan noen be Staff om å holde munn? Æresdrap bør gi strafferabatt. Jadda.
torsdag 29. november 2007
onsdag 28. november 2007
Om 24 timer...
...er jeg ferdig! :D
Om noen synes at jeg er litt i overkant opphengt i eksamen, så har de helt rett. Det er en skummel (og ikke minst ny) følelse å være så usikker på om jeg i det hele tatt står. Dessverre er det ikke mulig å skrive masse semimeningsfylt (er det et ord? Nå er det det.) svada og ro seg vekk fra uvitenheten med stoltheten noenlunde i behold. Her er det tall, formler og fasit. Det eneste jeg har å gå på er hvor mange desimaler jeg runder av til.
Vel. I dag skulle være den ultimate lesedagen, men barna fornøyde i barnehagen, en stille og rolig leilighet og en kopp kaffe ved kjøkkenbordet.
Dengang ei.
Unge Theo var akkurat syk nok i dag tidlig også til at barnehage var utelukket. I tillegg har han smittet sin uskyldige mamma, så nå produserer vi sammen uante mengder snørr, og jeg er ganske sikker på at vi deler den litt ulne følelsen i hodet også. Han klarer seg jo fint for det, det kreves ikke sylskarp konsentrasjon for å sløve seg gjennom en Pixarbonanza, men mor sliter desto mer.
Et lite lyspunkt i dag var da jeg kikket ut vinduet og så snøen dale ned i skjul, akkurat som bestilt. Desto kjipere er det nå, siden snøen har forvandlet seg til ekle, kjedelige regndråper, som gjør det enda glattere og ugnere ute på asfalten. Jeg håper Noah slipper å være for mye ute i regnet i dag. Regn i 0 grader er ikke min type vær.
Noah skal være med en venninne hjem etter barnehagen i dag, det er første gangen han besøker noen helt alene. Spennende! Han gledet seg masse, og jeg gleder meg masse til han kommer hjem og forteller meg om dagens eventyr.
"Cars" er forresten en genial liten sak. Den står nå på for tredje gang i dag, og poden på nesten to år er enda ikke lei. Nå skal det sies at han jo går litt til og fra, så for alt jeg vet kan det jo hende at han bare har sett hver scene en gang. Mange muligheter!
Nei, nuh er det tid for å dukke ned i bøkene igjen. Plutselig oppdaget jeg at topp 40 og eksamenscaset som jeg jobber med ikke inneholder hverken avskrivninger eller priselastisitet, så det må jeg kikke litt på utenom. *oh redsel*
Ta-taaah!
Om noen synes at jeg er litt i overkant opphengt i eksamen, så har de helt rett. Det er en skummel (og ikke minst ny) følelse å være så usikker på om jeg i det hele tatt står. Dessverre er det ikke mulig å skrive masse semimeningsfylt (er det et ord? Nå er det det.) svada og ro seg vekk fra uvitenheten med stoltheten noenlunde i behold. Her er det tall, formler og fasit. Det eneste jeg har å gå på er hvor mange desimaler jeg runder av til.
Vel. I dag skulle være den ultimate lesedagen, men barna fornøyde i barnehagen, en stille og rolig leilighet og en kopp kaffe ved kjøkkenbordet.
Dengang ei.
Unge Theo var akkurat syk nok i dag tidlig også til at barnehage var utelukket. I tillegg har han smittet sin uskyldige mamma, så nå produserer vi sammen uante mengder snørr, og jeg er ganske sikker på at vi deler den litt ulne følelsen i hodet også. Han klarer seg jo fint for det, det kreves ikke sylskarp konsentrasjon for å sløve seg gjennom en Pixarbonanza, men mor sliter desto mer.
Et lite lyspunkt i dag var da jeg kikket ut vinduet og så snøen dale ned i skjul, akkurat som bestilt. Desto kjipere er det nå, siden snøen har forvandlet seg til ekle, kjedelige regndråper, som gjør det enda glattere og ugnere ute på asfalten. Jeg håper Noah slipper å være for mye ute i regnet i dag. Regn i 0 grader er ikke min type vær.
Noah skal være med en venninne hjem etter barnehagen i dag, det er første gangen han besøker noen helt alene. Spennende! Han gledet seg masse, og jeg gleder meg masse til han kommer hjem og forteller meg om dagens eventyr.
"Cars" er forresten en genial liten sak. Den står nå på for tredje gang i dag, og poden på nesten to år er enda ikke lei. Nå skal det sies at han jo går litt til og fra, så for alt jeg vet kan det jo hende at han bare har sett hver scene en gang. Mange muligheter!
Nei, nuh er det tid for å dukke ned i bøkene igjen. Plutselig oppdaget jeg at topp 40 og eksamenscaset som jeg jobber med ikke inneholder hverken avskrivninger eller priselastisitet, så det må jeg kikke litt på utenom. *oh redsel*
Ta-taaah!
tirsdag 27. november 2007
47 timer igjen.
...og her sitter jeg med en liten sønn full av feber, og nå også full av bolle og solbærsaft.
Han er akkurat så syk at han er grinete, og akkurat så frisk at han ikke gidder å sløve i sofaen hele dagen. Rare ungen. Gjett om jeg skal minne han på det om en 13, 14 år.
I går hadde jeg en liten breakdown midt i eksamenspreppen. Enhetsdiagram. Jeg KUNNE det for to måneder siden, men da jeg kikket over oppgaven i går kunne den like gjerne stått på en mongolsk dialekt som bare den familien i det bakerste huset i landsbyen snakker. Så uforståelig var det.
Takket være litt krisehjelp og coaching fra en fellow student (Takk Olav!) kom jeg meg gjennom den vanskelige tiden, og er i dag klar for å gyve løs på BedØk's Topp 40, Den Originale Listen. Igjen. Denne gangen uten smugkikk på fasiten.
Note to self: Det er ikke fasit bakerst i eksamensoppgaven.
Fattern har eksamen i morgen, jeg er spent på hvordan det går, og håper jo selvfølgelig å kunne briljere med en bokstav tidligere i alfabetet enn hans. Det er jo et par ting som taler for det, stakkars pappa har jo ikke akkurat hatt allverdens tid til å memorere pensum, og hans fag er nok også noen hakk mer komplisert enn mitt. På den annen side synes jeg at hans 30 år i bransjen bør tale til hans fordel. ;)
Forresten har jeg en liten klage å komme med her på tampen. Hvor er snøen? Noen har ikke gjort jobben sin ordentlig her.
Han er akkurat så syk at han er grinete, og akkurat så frisk at han ikke gidder å sløve i sofaen hele dagen. Rare ungen. Gjett om jeg skal minne han på det om en 13, 14 år.
I går hadde jeg en liten breakdown midt i eksamenspreppen. Enhetsdiagram. Jeg KUNNE det for to måneder siden, men da jeg kikket over oppgaven i går kunne den like gjerne stått på en mongolsk dialekt som bare den familien i det bakerste huset i landsbyen snakker. Så uforståelig var det.
Takket være litt krisehjelp og coaching fra en fellow student (Takk Olav!) kom jeg meg gjennom den vanskelige tiden, og er i dag klar for å gyve løs på BedØk's Topp 40, Den Originale Listen. Igjen. Denne gangen uten smugkikk på fasiten.
Note to self: Det er ikke fasit bakerst i eksamensoppgaven.
Fattern har eksamen i morgen, jeg er spent på hvordan det går, og håper jo selvfølgelig å kunne briljere med en bokstav tidligere i alfabetet enn hans. Det er jo et par ting som taler for det, stakkars pappa har jo ikke akkurat hatt allverdens tid til å memorere pensum, og hans fag er nok også noen hakk mer komplisert enn mitt. På den annen side synes jeg at hans 30 år i bransjen bør tale til hans fordel. ;)
Forresten har jeg en liten klage å komme med her på tampen. Hvor er snøen? Noen har ikke gjort jobben sin ordentlig her.
mandag 26. november 2007
onsdag 21. november 2007
Det snør, det snør, tiddelibom!
Endelig! I dag tidlig lå det et flortynt, hvitt lag på bakken, og jammen har det ikke falt littegranne mer snø også. Lykkelige barn, og happy mamma. Minn meg på dette om fire, fem måneder når jeg forbanner all snøen som aldri forsvinner.
Jeg har vært på besøk hos morfaren min i dag. Fine, fine mannen som alltid lager perfekt kaffe!
Dessverre har jeg også hørt om en sak i dag. Et barn har blitt slått. Det er dessverre ingen nyhet. Jeg orket ikke gå inn på artikkelen og lese mer. Magen vrenger seg og hjertet blør. Drittmennesker som tar sine egne frustrasjoner og problemer utover uskyldige barn. Feige små kryp.
I min kyniske ungdom hadde jeg aldri trodd at det faktisk går an å føle så intenst som jeg gjør for mine barn. Det er en helt fantastisk følelse, det å bli elsket uten betingelser. Det er en helt fantastisk følelse å elske uten betingelser. Aberet er at hjertet plutselig sitter utenpå kroppen. Hjertet mitt befinner seg nå i barnehagen, likt fordelt mellom lillebror og storebror. Merkelig nok fulgte det også med en forståelse for verdien av ethvert barn, ikke bare mine egne. Det ble vanskelig å se på nyheter, skummelt å åpne aviser. Så vondt, så vondt det er å lese eller se at barn lider. Samtidig er det en så god følelse at hjertet åpnet seg enda mer enn det jeg trodde var mulig.
Kan jeg komme med en bokanbefaling på tampen?
A thousand splendid suns av Khaled Hosseini. Han har også skrevet The Kite Runner, den har jeg ikke lest.
Jeg har vært på besøk hos morfaren min i dag. Fine, fine mannen som alltid lager perfekt kaffe!
Dessverre har jeg også hørt om en sak i dag. Et barn har blitt slått. Det er dessverre ingen nyhet. Jeg orket ikke gå inn på artikkelen og lese mer. Magen vrenger seg og hjertet blør. Drittmennesker som tar sine egne frustrasjoner og problemer utover uskyldige barn. Feige små kryp.
I min kyniske ungdom hadde jeg aldri trodd at det faktisk går an å føle så intenst som jeg gjør for mine barn. Det er en helt fantastisk følelse, det å bli elsket uten betingelser. Det er en helt fantastisk følelse å elske uten betingelser. Aberet er at hjertet plutselig sitter utenpå kroppen. Hjertet mitt befinner seg nå i barnehagen, likt fordelt mellom lillebror og storebror. Merkelig nok fulgte det også med en forståelse for verdien av ethvert barn, ikke bare mine egne. Det ble vanskelig å se på nyheter, skummelt å åpne aviser. Så vondt, så vondt det er å lese eller se at barn lider. Samtidig er det en så god følelse at hjertet åpnet seg enda mer enn det jeg trodde var mulig.
Kan jeg komme med en bokanbefaling på tampen?
A thousand splendid suns av Khaled Hosseini. Han har også skrevet The Kite Runner, den har jeg ikke lest.
tirsdag 20. november 2007
Oslo!
Dette er en slags hyllest til byen min. Bær over med meg.
Jeg elsker Oslo så høyt at jeg får tårer i øynene av å se utover kveldslysene en tåkefull kveld i november.
I går skulle jeg, som annonsert, en svipp innom Ikea. Dette er Nirvana for interiørjunkier, ihvertfall sånne low-budget interiørjunkier som meg. Samtidig er det gehenna for asosiale særinger. Som meg. Noe ambivalent der, ja. Uansett, "byttet" ble noen rammer, noen puter, noen gardiner og litt annet ymse.* Det har ingenting med saken å gjøre.
Etterpå var jeg oppom en nettvenninne og hentet et sånt magetreningsapparat. Nå har jeg ikke lenger noen unnskyldning for ikke å stille med sixpack når neste bikinisesong begynner. Hulk. Det har heller ingenting med saken å gjøre.
Deretter måtte jeg ned på Galleriet for å plukke med meg noen sko som min lett distré, men akk så vakre husbond hadde glemt igjen i hans barndoms dal, og som derfor måtte kjøre buss helt alene i en plastpose til de mer sentrale (og jeg vil gjerne få skyte inn "mer siviliserte" ) strøk.
Nuh nermer vi oss sakens kjerne.
På vei tilbake til hjemmets lune vrede (ja, jeg trodde det het akkurat det. I mange år. *flau* ) bestemte jeg meg for å kjøre den fiiiine ruten hjem. Den når man kjører opp de mange og lange svingene oppover Ekebergveien, og nesten på toppen der er det et sånt utsiktspunkt. Heter det utkikkspunkt? Samma det.
Der. Der var Oslo, tåkete og bråkete, full av lys og full av liv. Det var et sånt øyeblikk hvor jeg bare føler meg så intenst Hjemme, og de øyeblikkene er det ikke for mange av.
Jeg elsker Oslo høyere enn jeg elsker Rockslide Brownies. Det sier ikke så rent lite.
* "Ymse" er et så flott ord. Er det nynorsk? I såfall, highfive, Ivar Aasen!
Jeg elsker Oslo så høyt at jeg får tårer i øynene av å se utover kveldslysene en tåkefull kveld i november.
I går skulle jeg, som annonsert, en svipp innom Ikea. Dette er Nirvana for interiørjunkier, ihvertfall sånne low-budget interiørjunkier som meg. Samtidig er det gehenna for asosiale særinger. Som meg. Noe ambivalent der, ja. Uansett, "byttet" ble noen rammer, noen puter, noen gardiner og litt annet ymse.* Det har ingenting med saken å gjøre.
Etterpå var jeg oppom en nettvenninne og hentet et sånt magetreningsapparat. Nå har jeg ikke lenger noen unnskyldning for ikke å stille med sixpack når neste bikinisesong begynner. Hulk. Det har heller ingenting med saken å gjøre.
Deretter måtte jeg ned på Galleriet for å plukke med meg noen sko som min lett distré, men akk så vakre husbond hadde glemt igjen i hans barndoms dal, og som derfor måtte kjøre buss helt alene i en plastpose til de mer sentrale (og jeg vil gjerne få skyte inn "mer siviliserte" ) strøk.
Nuh nermer vi oss sakens kjerne.
På vei tilbake til hjemmets lune vrede (ja, jeg trodde det het akkurat det. I mange år. *flau* ) bestemte jeg meg for å kjøre den fiiiine ruten hjem. Den når man kjører opp de mange og lange svingene oppover Ekebergveien, og nesten på toppen der er det et sånt utsiktspunkt. Heter det utkikkspunkt? Samma det.
Der. Der var Oslo, tåkete og bråkete, full av lys og full av liv. Det var et sånt øyeblikk hvor jeg bare føler meg så intenst Hjemme, og de øyeblikkene er det ikke for mange av.
Jeg elsker Oslo høyere enn jeg elsker Rockslide Brownies. Det sier ikke så rent lite.
* "Ymse" er et så flott ord. Er det nynorsk? I såfall, highfive, Ivar Aasen!
mandag 19. november 2007
Bilder coming up.
Ja, det er jo bare fem minutter siden jeg skrev at det kanskje kom bilder, så nå regner jeg med at dere venter i uutholdelig spenning. 
Det nederste her er et noe redigert (Hehe. Ok. Veldig redigert.) mobilbilde.
Hverdagssvada
I dag fikk ungene fri fra barnehagen. Dels fordi de nok var slitne etter en helg på intensivt besteforeldrebesøk, dels fordi mor i huset nok hadde savnet småtrollene litt mer enn hun ville innrømme. ;) Det betyr sløvedag i sofaen, Playhouse Disney (min ridder i skinnende rustning) og laptop.
Medfølelse er forresten på sin plass. Etter lang tid har jeg begynt å vurdere et sånt barnevennlig bord med avrundede hjørner, ikke så mye fordi barna kan slå seg i kantene (noe de aldri gjør), men desto med fordi jeg atter en gang har stiftet unødvendig hardt og definitivt uønsket bekjentskap med hjørnet. Denne gangen var det kneet som fikk unngjelde, og det viser seg å være langsint. Au.
Siden jeg nå har en haug flotte svartoghvittsnaps tatt av ungene og div, må jeg skaffe noen rammer. Mange rammer. Ikea? Kan se sånn ut. Et lite utvalg av bildene er forøvrig behørig vist frem på Facebookprofilen min. På hylla venter en fargefilm som jeg faktisk er litt spent på, egentlig er jeg ikke særlig god på fargebilder, men denne gangen kan det hende jeg har fått noen bra knips. Det er gleden (og frustrasjonen) ved å bruke vanlig 135mm film, spenningsmomentet og ventetiden på å se hvordan bildene ble. Selv er jeg nok mer opptatt av motivet enn å få Den Perfekte Eksponeringen, men helt uviktig er det jo ikke.
Har også en svarthvittfilm som venter på fremkalling, den husker jeg ikke så godt hva er på, bortsett fra et par bilder som mannen tok av meg. Oh horror.
Skal ikke se bort i fra at det med tid og stunder blir lagt ut noen mesterverk på bloggen også, stay tuned!
Ellers registrerer jeg at min lille husmorfetisj, eller hva man nå skal kalle det, har gått over. Interessen for å tilbringe timer på kjøkkenet har forsvunnet. Puster jeg litt lettet ut? Jepp.
Medfølelse er forresten på sin plass. Etter lang tid har jeg begynt å vurdere et sånt barnevennlig bord med avrundede hjørner, ikke så mye fordi barna kan slå seg i kantene (noe de aldri gjør), men desto med fordi jeg atter en gang har stiftet unødvendig hardt og definitivt uønsket bekjentskap med hjørnet. Denne gangen var det kneet som fikk unngjelde, og det viser seg å være langsint. Au.
Siden jeg nå har en haug flotte svartoghvittsnaps tatt av ungene og div, må jeg skaffe noen rammer. Mange rammer. Ikea? Kan se sånn ut. Et lite utvalg av bildene er forøvrig behørig vist frem på Facebookprofilen min. På hylla venter en fargefilm som jeg faktisk er litt spent på, egentlig er jeg ikke særlig god på fargebilder, men denne gangen kan det hende jeg har fått noen bra knips. Det er gleden (og frustrasjonen) ved å bruke vanlig 135mm film, spenningsmomentet og ventetiden på å se hvordan bildene ble. Selv er jeg nok mer opptatt av motivet enn å få Den Perfekte Eksponeringen, men helt uviktig er det jo ikke.
Har også en svarthvittfilm som venter på fremkalling, den husker jeg ikke så godt hva er på, bortsett fra et par bilder som mannen tok av meg. Oh horror.
Skal ikke se bort i fra at det med tid og stunder blir lagt ut noen mesterverk på bloggen også, stay tuned!
Ellers registrerer jeg at min lille husmorfetisj, eller hva man nå skal kalle det, har gått over. Interessen for å tilbringe timer på kjøkkenet har forsvunnet. Puster jeg litt lettet ut? Jepp.
søndag 18. november 2007
Tidsklemme.
Det ordet er så dumt. Tilstanden er derimot ikke bare dum, men også ganske fortvilende. Nå er det snart eksamen, og jeg burde tilbringe mer tid foran (bak?) bøkene enn det jeg gjør, men jeg har gått inn i det sedvanlige vakuumet hvor det er nok tid igjen, men fortsatt litt stress, og det føles som om enhver bevegelse gjøres under vann, og som om hjernen bare er en stor klump med sjokoladepudding.
Vel. Taim vill sjåvv hvordan dette går.
Den siste tiden har vært gjennomsyret av norsk rock på sitt beste. Ved noe som nærmest kan kalles en tilfeldighet, plukket jeg med meg et samlealbum av Jokke (Joachim Nielsen) fra en platebutikk. (Ja, jeg kjøpte CD'er i butikken! Det går fortsatt an!)
Diverse folk med en musikksmak som jeg har en viss tiltro til gjorde meg nysgjerrig på hva dette kunne være.
Det er vel en måneds tid siden nå, og siden da har "Koden", "Trygge Oslo", "Narkoman", "Hr. Smith", "Verdiløse menn", "Du er", "For pen", "Sola skinner" og deres like gått i repeat hver gang jeg har vært i nærheten av en pc eller cdspiller.
Alt jeg nå kan føle er en viss irritasjon over at ingen nevnte dette for meg før. Hvilke andre perler finnes der ute som jeg ikke vet om? Usikkerheten tar livet av meg.
Ellers kan jeg melde at interessen for fotografering har tatt seg opp igjen i det alfaCharlieske hode. Som vanlig blir jeg inspirert av høst og vakre farger, kalde morgener og stjerner på himmelen. Hadde jeg nå bare hatt et sted å slenge opp mørkeromsutstyret, hadde alt vært på plass. Enn så lenge får Japan Photo ta seg av grovarbeidet. Analog film er fortsatt det beste for meg.
Plutselig har jeg gravide venninner. Det er så fint! Selv om det en sjelden gang rasler litt ekstra i eggstokkene, anser jeg meg selv som veldig ferdig med barneprodusering. Slutte når man er på toppen, eller hva?
Hadde nå bare pusekatten kunnet tenkt på samme måten...
Vel. Taim vill sjåvv hvordan dette går.
Den siste tiden har vært gjennomsyret av norsk rock på sitt beste. Ved noe som nærmest kan kalles en tilfeldighet, plukket jeg med meg et samlealbum av Jokke (Joachim Nielsen) fra en platebutikk. (Ja, jeg kjøpte CD'er i butikken! Det går fortsatt an!)
Diverse folk med en musikksmak som jeg har en viss tiltro til gjorde meg nysgjerrig på hva dette kunne være.
Det er vel en måneds tid siden nå, og siden da har "Koden", "Trygge Oslo", "Narkoman", "Hr. Smith", "Verdiløse menn", "Du er", "For pen", "Sola skinner" og deres like gått i repeat hver gang jeg har vært i nærheten av en pc eller cdspiller.
Alt jeg nå kan føle er en viss irritasjon over at ingen nevnte dette for meg før. Hvilke andre perler finnes der ute som jeg ikke vet om? Usikkerheten tar livet av meg.
Ellers kan jeg melde at interessen for fotografering har tatt seg opp igjen i det alfaCharlieske hode. Som vanlig blir jeg inspirert av høst og vakre farger, kalde morgener og stjerner på himmelen. Hadde jeg nå bare hatt et sted å slenge opp mørkeromsutstyret, hadde alt vært på plass. Enn så lenge får Japan Photo ta seg av grovarbeidet. Analog film er fortsatt det beste for meg.
Plutselig har jeg gravide venninner. Det er så fint! Selv om det en sjelden gang rasler litt ekstra i eggstokkene, anser jeg meg selv som veldig ferdig med barneprodusering. Slutte når man er på toppen, eller hva?
Hadde nå bare pusekatten kunnet tenkt på samme måten...
Abonner på:
Innlegg (Atom)