Endelig! I dag tidlig lå det et flortynt, hvitt lag på bakken, og jammen har det ikke falt littegranne mer snø også. Lykkelige barn, og happy mamma. Minn meg på dette om fire, fem måneder når jeg forbanner all snøen som aldri forsvinner.
Jeg har vært på besøk hos morfaren min i dag. Fine, fine mannen som alltid lager perfekt kaffe!
Dessverre har jeg også hørt om en sak i dag. Et barn har blitt slått. Det er dessverre ingen nyhet. Jeg orket ikke gå inn på artikkelen og lese mer. Magen vrenger seg og hjertet blør. Drittmennesker som tar sine egne frustrasjoner og problemer utover uskyldige barn. Feige små kryp.
I min kyniske ungdom hadde jeg aldri trodd at det faktisk går an å føle så intenst som jeg gjør for mine barn. Det er en helt fantastisk følelse, det å bli elsket uten betingelser. Det er en helt fantastisk følelse å elske uten betingelser. Aberet er at hjertet plutselig sitter utenpå kroppen. Hjertet mitt befinner seg nå i barnehagen, likt fordelt mellom lillebror og storebror. Merkelig nok fulgte det også med en forståelse for verdien av ethvert barn, ikke bare mine egne. Det ble vanskelig å se på nyheter, skummelt å åpne aviser. Så vondt, så vondt det er å lese eller se at barn lider. Samtidig er det en så god følelse at hjertet åpnet seg enda mer enn det jeg trodde var mulig.
Kan jeg komme med en bokanbefaling på tampen?
A thousand splendid suns av Khaled Hosseini. Han har også skrevet The Kite Runner, den har jeg ikke lest.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Femåringen min løp hvinende av fryd bortover fortauet og fanget små, bortskremte snøfiller med hele ansiktet i morges. Godt at han ikke har arvet sin fars intense antipati mot snø og kulde, det holder i grunnen med én sånn i familien. :D
Jeg har visst ellers ikke lagt merke til bloggen din før nå. OK at jeg linker hit? Under navnet Alfa, eller annet?
Link i vei, Anne! Nettnavnet mitt er jo alfaCharlie, så det er kanskje likeså greit å unngå forviklingen med alle de andre alfa'ene.
Kjenner meg så godt igjen i det du skriver om barna. Rart at man skal bli så glad i ANDRES barn, bare fordi man blir mor selv.... Verden er full av skrømt. Av og til er det faktisk best å lukke ørene for verdens elendighet. Man VET at den eksisterer uten at man trenger å få den gnidd inn. Ha en utmerket dag!
Klem Torunn
Legg inn en kommentar