De siste dagene har jeg i praksis vært alenemamma. Nå er det ikke det rent hverdagslige ved denne tilstanden som er noe problem, jeg styrer gjerne skuta alene.
Problemet kommer når kæpt'n på skuta, dvs. meg, plutselig går hen og blir dårlig. Hele "spise middag vaske hender og ansikt få på pysj lese bok synge sang"-regla blir litt vanskelig når man løper i skytteltrafikk inn på badet for å snakke i den store hvite telefonen titt og ofte.
Allikevel er det ikke så verst når min fireåring kommer inn, stryker meg på ryggen og spør om han skal hente vann til meg, etterfulgt av trøstende små kommentarer når jeg endelig har fått stavra meg inn i sofaen igjen.
"Går det bra med deg mamma?"
"Stakkars mamma!"
"Du er nok litt sliten nå, mamma..."
Fine lille gutten.
torsdag 11. oktober 2007
onsdag 10. oktober 2007
Hva skjedde?
Plutselig har jeg ikke lenger lange, koselige morgener med et par smågutter som er like trøtte som meg. I stedetfor er det en gjøremålsstafett, før man kanskje når målet som er å komme seg ut av døren uten at ungene har fått altfot mye motvilje mot sin stressede mamma.
Plutselig er det minusgrader om morgenen. Det er greit det, hadde det ikke vært for at det blir12, 13 såkalte varme grader etter noen timer, og det gir hele kleskabalen en ny morsom liten problematikk.
Plutselig ble det slutt på å se på gode filmer om kvelden, i en enda bedre armkrok. Det ble byttet ut med eksamensnerver, intens lesing om kalkyler og lønnsregistreringer, i blandet noen timer med jobbing inne på det lille kottkontoret. Om jeg en vakker dag skulle ha samvittighet og tid til å sette på en klassiker, kan du banne på at min husbond sitter i telefonen, er på et sent møte eller "bare mååå registrere noen kontrakter".
Plutselig tapte Enga mot lsk. Ingen kommentar.
Dette ble negativt. *skifter gir*
Plutselig har jeg begynt å skjønne pensum. Ikke bare kunne det, men SKJØNNE DET! Stor forskjell!
Plutselig har Theo begynt å si "ja"! Etter å ha sagt "nei" i ett år, kommer endelig den litt mer positive halvbroren tuslende inn i vokabularet.
Plutselig har Noah lært seg å sykle uten støttehjul! Det er en stor hendelse i en fireårings liv.
Plutselig har trærne røde og gule blader, solnedgangene er vakre og jeg ser lysene fra Oslo speile seg i fjorden om kvelden.
Plutselig har jeg lært at Amarone er en fantastisk god drue. Rødvinsverdenen blir aldri den samme.
Plutselig kommer snøen. En fireogethalvtåring, en ettogethalvtåring og en tjuefireåring gleder seg masse!
Plutselig er det minusgrader om morgenen. Det er greit det, hadde det ikke vært for at det blir12, 13 såkalte varme grader etter noen timer, og det gir hele kleskabalen en ny morsom liten problematikk.
Plutselig ble det slutt på å se på gode filmer om kvelden, i en enda bedre armkrok. Det ble byttet ut med eksamensnerver, intens lesing om kalkyler og lønnsregistreringer, i blandet noen timer med jobbing inne på det lille kottkontoret. Om jeg en vakker dag skulle ha samvittighet og tid til å sette på en klassiker, kan du banne på at min husbond sitter i telefonen, er på et sent møte eller "bare mååå registrere noen kontrakter".
Plutselig tapte Enga mot lsk. Ingen kommentar.
Dette ble negativt. *skifter gir*
Plutselig har jeg begynt å skjønne pensum. Ikke bare kunne det, men SKJØNNE DET! Stor forskjell!
Plutselig har Theo begynt å si "ja"! Etter å ha sagt "nei" i ett år, kommer endelig den litt mer positive halvbroren tuslende inn i vokabularet.
Plutselig har Noah lært seg å sykle uten støttehjul! Det er en stor hendelse i en fireårings liv.
Plutselig har trærne røde og gule blader, solnedgangene er vakre og jeg ser lysene fra Oslo speile seg i fjorden om kvelden.
Plutselig har jeg lært at Amarone er en fantastisk god drue. Rødvinsverdenen blir aldri den samme.
Plutselig kommer snøen. En fireogethalvtåring, en ettogethalvtåring og en tjuefireåring gleder seg masse!
Abonner på:
Innlegg (Atom)