lørdag 2. august 2008

August! Allerede!

Jeg aner ikke hvor de siste månedene har blitt av. Eller jo, man har da notert i Moleskinebøkene sine (fortsatt betatt av de, ja), men i alle dager, liksom. Hvor ble de av. En del av de forsvant i litt for mange turer ut med muligens litt for mye øl, mange av de forsvant i prokrastinering av husarbeid, og så har du den tiden som har vært som jeg har satt stor pris på. Jobben, for eksempel. Ja, jeg vet at jeg gjentar meg, men jeg svermer fortsatt vilt og hemningsløst for jobben. Den har gjort hverdagen morsom, variert og ikke minst sørget for at NAV kan gå og leke på motorveien uten at jeg bryr meg nevneverdig. Hver gang noen får vite hva jeg jobber med får jeg til svar at "det er jo helt perfekt for deg." Og det er det.
Vel, noen dager forsvant også i intenst savn av guttene, og en alfaCharlie som tasset hvilesløst rundt i byen med store svarte briller og skjelvende fingre. Det er da man innser (som om jeg ikke hadde gjort det før, liksom) at venner er gull. Mine er aller mest gull. Fiiine menneskene som skjønte at jeg trengte å bli avledet, oppmuntret, snakket med og fjaset med. Ikke minst var det jo usedvanlig grei avledning at Linda valgte å føde i de tider. *glis* Super timing, pus!
Rommet til guttene har skiftet farge, jeg har malt og ryddet og bært og fnist over manglende handyevner, og et stk. bror har satt opp seng uten at jeg fikk lov til å hjelpe i det hele tatt. Muligens mente han at det var mer effektivt på egenhånd, og det skal man jo slett ikke se bort i fra.
Jeg har begynt å venne meg til singellivet, i den grad man kan det. Det er ganske skummelt. Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor stor forskjell det er i hvordan omverdenen forholder seg til meg på, men begynner (heldigvis) å bli litt mer laidback til hele greia. Man er jo en F og blir betatt av nye mennesker annenhver time, men ikke så veldig mye mer enn det. Man skal slett ikke se bort i fra at jeg om 20 år sitter på verandaen og nipper til sherryen med trettisju katter rundt meg. ;) (for ikke å glemme mengder med visne potteplanter.)