Tja, si det?

Det er vanskelig å blogge om dagen. Her er ting i en slags stikkordform. Lange setninger er slitsomt. *latsabb*

• Fluer er noe herk. I hvertfall når det blir et par millioner av de i leiligheten samtidig.
• Barna er hjemme igjen. Jeg er lykkelig. Håper jeg har lært noe av denne altfor lange stunden borte fra de, og husker på perspektivet når tidsklemma strammer inn igjen.
• Jobb er fint. Jobb er supert. Jobben min er den beste. Jeg elsker jobben min.
• Selvfølelse er vanskelig, og avhengig av altfor mange utenforliggende faktorer.
• Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. Stoooor forskjell.
• Det kan bli for mange katter på en gang. *gal kattedame*
• Regninger er veldig fine når det står "betalt" på de!
• Musikk er essensielt. Akkurat nå er BigBang et fint soundtrack.
• Man skal slett ikke kimse av Iron Maiden som soundtrack heller. ;)
• Det er fint å kunne høre på Jokke igjen uten at det gjør vondt.
• Noen ganger gjør det fortsatt vondt å høre på Jokke.
• Det er bare bullshit at man skal høre på magefølelsen. Den kan ta veldig, veldig feil.
• Venner er gull verdt.
• Klær kan alltids ryddes senere.
• Det er egentlig ingen grunn til å være redd for tordenvær og sterk vind.
• Det går an å være redd allikevel.
• Selvfølgelig er det helt normalt å bli språkforvirret. *fnys*

Sånn.

Ny verdensborger!

I kveld kom det en liten tass til verden.

Jeg er så rørt og glad for at alt har gått bra! Gratulerer så mye til den flotte familien som betyr så utrolig mye for meg. *sentimental og lykkelig*

Inkompetent

Det er det jeg er. På kjøkkenet, that is. Selv en sånn pakke med "bland i egg og smør og voila, ferdige browniecookies" klarer å overliste meg. Vel, resultatet blir forhåpentligvis spiselig selv om det visuelle kanskje ikke er helt som ønsket. Det er usikkert om noen kommer til å tro meg hvis jeg skylder på stekeovnen, men den er ikke helt samarbeidsvillig, altså.

Uansett, ellers begynner jeg å bli mer og mer kompetent på de store ting, som å få til å leve og sånn. Å leve livet mitt på den måten jeg har lyst til å leve det, merkelig at det skulle være så vanskelig, men nå begynner jeg å få teken. Mye har skjedd siden sist blogginnlegg, livet har forandret seg, og jeg har kjent på en merkelig, liten følelse som minner sterkt om det som vanligvis blir beskrevet som lykke. Da snakker jeg ikke om "lykke" som i "jeg fikk god feedback fra noen andre", men "lykke" som i "nå har jeg det ordentlig bra med meg selv, helt uavhengig av alle andre". Sommerfuglene og jordbærene begynner absolutt å gjøre seg gjeldende, og alt som må takles har blitt lettere å takle.

Fint, ikke sant?