Morgenstund... Jadda.

"har gull i munn"- my ass.

I går kveld sovnet min yngste så sent som han klarte, og det er ganske sent. I og med at jeg har tilbrakt en del tid med sånne små arvinger i min umiddelbare nærhet i det siste, er behovet for Tid For Meg Selv ganske påtagelig, og ikke pokker'n at jeg klarer å legge meg når jeg da egentlig burde, for å få den skjønnhetssøvnen som begynner å bli sårt tiltrengt.
...samtidig kan du vedde på at når jeg først legger meg, våkner han som faktisk sovnet til riktig tid, og fortsetter med det. I gjennom hele natta.

I dag må jeg lokke og smøre en nestenfemåring med alle midlene i boka for å få ham med til legen, og denne gangen er jeg usikker på om en ny lekebil og løfte om nudler ved hjemkomst kommer til å gjøre susen. Jeg kan nemlig ikke love at det ikke skal være noen sprøyter der. Oh, the horror. Noen ganger lurer jeg på om jeg bør fortelle ham hvor mange sprøyter og nåler som jeg ble perforert med mens han camperte i magen min, men jeg sparer det nok fortsatt til en anledning hvor jeg virkelig trenger at han skal få litt dårlig samvittighet og oppføre seg ekstra pent. ;) Siden han jo er av hankjønn er jeg klar over at sprøyte- og legeskrekk følger med pakka, så det er ikke noe pes. (ja, jeg generaliserer. Det sparer tid.)

Forresten, det er en barne-TV figur som heter Rebekka og er en dokke. Kan noen brenne den dokka? Hun går meg så sinnsykt på nervene at det grenser til psykose. *gal*

Det er bare å beklage, men dette er det beste jeg klarte å vrenge ut av meg sånn bright and early in the morning, og ikke minst pre pippipene promper. Beklager. Kommer sterkere tilbake. Stay tuned!