God natt!

Enklere sagt enn gjort.

Mine to håpefulle har noen ting som må være på plass før Ole Lukkøye (han med tryllestøvet, ikke han andre) ønskes velkommen. Først, riktig pysj. Hva som er riktig pysj forander seg fra kveld til kveld, og du kan vedde på at det som er riktig pysj er den som henger dryppende våt på tørkestativet.
Så, Det Store Bokvalget. Hadde storebror fått bestemme skulle vi lest Juniorleksikonet fra perm til perm hver kveld, iblandet hvinende skrekkblandet fryd når vi kommer frem til edderkoppene. Lillebror derimot, han foretrekker "En reise til jorden", en liten historie om Flopp, et lite romvesen som uten store problemer kan kamuflere seg som en potet. Han trenger egentlig bare trekke bena oppunder seg og lukke øynene. Flopp fisker saftis med håv i verdensrommet, og lever av lettmelk. Jeg har en tendens til å gi Lillebror viljen sin, det er en viss nyanseforskjell på noen og et par hundre sider og tretti eller noe i den dur.
Etter at boken er lest er det vannkoppene som skal fylles, og gud forby at mor ved en feiltagelse gir feil farge til feil barn. Da er det bare litt kjipt at hvem som skal ha hvilken farge forandrer seg med ujevne mellomrom, jeg prøver stadig å finne en trend der, sånn for å gjøre det noe mer forutsigbart og begrense mulighetene for ramaskrik en smule.
Neste punkt på listen, gadgets. Noen på hylla, noen i hånda, noen under puta og uten unntak en pandabjørn ved siden av hver pute. Gadgetsene er som oftest biler, helst med øyne, men en gang i blant er det et papirfly, et helikopter eller noe lignende som får hedersplassen. Thomastoget viste seg å være en sikker vinner i kveld.
Hvor var vi? Jo. Gadgetsene er på plass, og kveldens musikalske innslag nærmer seg. Nattasangen.
I kveld har jeg sunget:

"Summertime". Selv foretrekker jeg Ellas versjon.
"St. James Infirmary". Ingenting som en sang om et likhus for å sikre søte drømmer.
"So Ro Tipp på tå". Klassiker. Er dog ikke helt sikker på teksten, selv om jeg har sunget den en million ganger. Minst.
"Trollmor". Ooo ai ai ai ai boff er lyrikk på høyt nivå.
"Nothing else matters". Hehe. Blir lissom ikke helt det samme a cappella med spinkel alfaStemme.
"Mom is home" - fra Grimm og Gru. Fiiine sangen! Etter den følger et lite potpurri med ymse andre sanger fra Grimm og Gru som jeg bare kan bruddstykker av.
"Lykkeliten". Snart på tide å lære seg den teksten, tror jeg.

Tenk så fint om jeg faktisk hadde kunnet synge. Etter denne oppvisningen skulle man jo tro at barna sov søtt, ikke sant? Dengang ei. I et anfall av desperasjon (og heshet) sier jeg "Skal jeg sette på litt musikk på pc-en, kanskje?", og får samtykkende svar fra avkommene. På kommer Jokke & Valentinernes "Verdiløse menn". Nå har jeg to sovende barn. Jøss.