Fortsatt bare barnet

...tross ting som kan tyde på det motsatte. Man har nådd den respektable alder av et kvart århundre, som er noe jeg mye lettere kan forholde meg til enn halvveis til femti.

Uansett, bursda'n har så langt vært utmerket. :) Barna har tegnet, og jeg er ganske sikker på at det er smigrende at min eldste sønn mener at bena mine er fem ganger lenger enn resten av meg, og at min yngste visualiserer sin mor som en lilla krusedull. Det er jo faktisk ikke så langt fra sannheten. Den lilla krusedullen, i hvert fall.

...og så er det utrolig koselig å våkne på en myk sofa, uten et dugg av ettervirkninger fra gårskvelden, men med et av mine absolutte yndlingsmennesker hvinende av fryd for at jeg faktisk befinner meg i nærheten. Og ja, det var toåringen som hvinte av fryd, mammaen hennes var noen hakk roligere, men er like fullt et annet av mine yndlingsmennesker. Lots of love, pus!

Ellers behandler ikke håret mitt meg særlig pent i dag. Tydeligvis ble det bortskjemt da jeg lot det henge i fri dressur i går, og lar meg i dag lide for det med å oppføre seg trassig og krøllete, og befinner seg slett ikke pent innenfor hårstrikker og spenner.

Klarer ikke forbigå 8. mars i stillhet heller. Det er de der ute (ja, dere vet hvem dere er!) som mener at dagen har utspilt sin rolle. Svada. Det Nyes sjefredaktør mente at man kunne jo bare opprette en Facebookgruppe! Jeg visste ikke om jeg skulle grine eller le da jeg spottet det utsagnet i Aftenposten. Opprett en gruppe du, damen. Noe sier meg at du ikke ender opp i historiebøkene som noe annet enn en comic sidekick. (Men hallo. Det Nye. Hadde vi ventet noe annet? Næh.)

Anyways. Nytt år, nye muligheter. (Ja, det er ikke bare på nyttårsaften man sier sånt. Vi elsker pretensiøse utsagn, gjør vi ikke? ) Jeg skal utnytte det. Big time. Be prepared! *glis*