Kan griser fly?

Jeg baker, i hvert fall. Så noe har skjedd. Noe uvanlig. Forresten, det skal jeg jo ikke si for tidlig, resultatet av baksten er jo ennå ikke klart, de to brødene står nuh og hever på kjøkkenbenken, og jeg har helt ærlig ikke veldig stor tro på at dette kommer til å bli vellykket.

På posen (jah, man baker da ikke fra bunnen av, må vite) sto det at deigen skulle være løs. Eller våt, eller hva det nå sto. Det var den. Sånn at jeg fikk litt ugne tanker og fnisete latterkrampe, spesielt siden fargen og konsistensen var av den arten som den var. Den minnnet litt om han her:

Golgoth fra Dogma

Det er litt urovekkende. Hvis det som kommer ut av ovnen etterpå viser seg å være verdens undergang, ber jeg på forhånd om unnskyldning for det. Det va'kke meninga. Egentlig er det Bunnpris sin skyld, som var fullstendig tomme for brød i går kveld kl. 20. Hvem kunne forutsett det, liksom? Ikke jeg. Obviously.
For å jekke ned kjøkkenselvtilliten har jeg også klønet litt med et par, tre pakker nudler i dag (lunch for winners!).

I dag tidlig våknet jeg av at puten min var klissvåt. Det hadde en logisk forklaring. I natt, da barna mine sto opp, lenge før jeg er både tilregnelig og til å snakke til, har jeg visstnok kledd på arvingene, foret dem og satt dem foran TV'en kombinert med en kasse duplo og lego. Sjennialt. Min yngste kom tydeligvis inn engang i dag tidlig og ba meg om å holde vannglasset hans, hvilket jeg gjorde. En stund i hvert fall. Ting tyder på at grepet ikke var like fast og bestemt fem sekunder etterpå, da jeg hadde sovnet igjen.

Åh, det var en sånn genial tekst som jeg hadde tenkt å klistre her da jeg hørte den på radioen i sted, men så glemte jeg den. Well. Stay tuned.