onsdag 27. februar 2008
Svømmetime
Plutselig brast fundamentet. Eller nei, ikke plutselig, men nå er til slutt siste biten av fastland borte, og jeg ligger i kaldt, mørkt vann. Det er tid for å synke, trå vannet eller svømme. Jeg vil svømme. Man er da ikke fisk for ingenting.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hmm..
Bruk av svømmeringer kan hjelpe?
Eller du kan låne min lekre speedo jeg kjøpte i usa.
klem
Du skriver så treffende, jeg føler det også sånn.
Jeg har stor tro på at du svømmer deg dit du vil etter hvert. Si fra om du trenger en medfisk å trå vannet sammen med innimellom.
Heidi: Jeg går for både svømmeringer og speedo, tror jeg. :knegg:
Veyron: *klem*
anne: En liten pause i svømmingen med litt vanntråing og ev. et par øl hadde slett ikke vært så dumt.
Legg inn en kommentar