Det er vår!

Ja, jeg er klar over at det antageligvis kommer dynger med snø i løpet av de nærmeste dagene, men ingen kan ta fra meg at i dag! I dag er det vår! (Nå skulle jeg egentlig gjerne ha puttet på mengder med utropstegn, men sånt gjør man jo ikke.)



Solen har skint, det har vært mer enn fem varmegrader, snøen smelter og jeg har ryddet på verandaen. Livet så med ett littegranne lysere ut, og vinduene så desto mer møkkete ut. I et anfall av overmot har jeg til og med satt et klesstativ ut på verandaen, og forventer å ta inn frossede klær i kveld, hvis jeg husker det, da. Småpøblene har besøk av et annet lite menneske, gulvet er overgrodd av bilder, duplo og togbane, det begynner å lukte årntli' pizza fra kjøkkenet og jeg har kjørt bil. Helt alene.



...hvilket elegant fører meg over til neste tema. Det KAN være en tilfeldighet, men allikevel er det verdt å merke seg at jeg konsekvent tenker "sopphue" om mine fellow bilister når jeg nærmer meg, og er over, grensa mellom Oslo og Lillestrøm. Hvorfor man på død og liv skal kjøre forbi meg (når jeg, når sant skal sies, kjører mer enn fort nok) og slenge seg inn igjen med millimeters avstand til frontlyktene mine, eller hvorfor man glatt ignorerer vikeplikt, blinking og dimming, er meg et mysterie. Det kan hende at kjøringen til disse folka blir litt påvirket av VIF-tegnet i bakruta mi. Det kan hende. Jeg må teste det en gang med en nøytral bil. (Jeg kunne selvfølgelig også skrevet at det sikkert har noe med at Lillestrømminger ikke kan kjøre bil, men så frekk og uoppdragen er jeg selvfølgelig ikke.)



I går hadde jeg et sånt fint musikkøyeblikk! Jimi Hendrix blir aldri feil.



I morgen må jeg stå opp før fuglene fiser. Det kan bli interessant. Jeg kommer helt sikkert til å være i et glitrende humør, og med et positivt syn på verden og min posisjon i den. Jadda.