Man blogger.

Jepp. Alle små hendelser i livet blir vurdert etter om de er bloggverdige eller ikke. Med tanke på hvor usannsynlig ofte akkurat denne bloggen blir oppdatert, kan man vel konkludere med at mitt liv kanskje ikke er fullstappet med bloggverdige øyeblikk, eller (og jeg foretrekker denne tolkningen) at terskelen min for hva som er bloggverdig eller ikke er for høy. Noe som jo dessverre blir motbevist når man scroller seg litt bakover i innleggene her. For å fortsette en god trend, her kommer dagens små semifilosofiske, anstrengt festlige og til tider pinlig uinteressante utsagn.

Det har snødd igjen. Kong Vinter nekter å slippe taket. Fair enough. Om ikke annet fikk jeg slengt ut av meg et par hysterisk festlige morsomheter om problemene med "snø" i Oslo, nå så man jo "snø" overalt og så videre. Fnis, fnis.

Akkurat nå spiller CD-spilleren min et av mine yndlingsstykker, men ikke snakk om at jeg klarer å huske hvem komponisten er. Er ganske sikker på at det enten er Bach, Mozart eller Beethoven. Veldig fint, ihvertfall. (ER det Mozart, mon tro?)

Min fireogethalvtår gamle sønn sier at jeg slett ikke er snill i det hele tatt som ikke lar ham få spille boksespill på PS2'en. Spillene er faktisk VIKTIGE for ham, må jeg jo skjønne. Hvordan han i det hele tatt vet at det finnes boksespill her i huset er meg en gåte. Nå skulle man jo tro at han ikke eier begrep om de viktige tingen her i livet, siden PS2 er så viktig for ham, men det kan jeg greit motbevise med å fortelle at han merker stemninger i klassisk musikk, og at han synes Jokkse "For Pen" er heeeeeelt nyyyyydelig. Fine gutten min. *stolt mamma*

Her for et par dager siden hadde jeg besøk av mine amigas, og jeg kan med stolthet meddele at det var grønnsakene (dog med unevnelige mengder dip) som forsvant først. At det ikke var jeg som hadde tenkt på og ordnet med sunt snacks kan vi forbigå i stillhet, jeg er en enkel sjel som er lykkelig så lenge det er marshmallows i huset. Poenget med å fortelle dette var egentlig ikke å referere til ganens forlystelser, dette er jo slett ikke den type blogg, men å få sagt at jeg er utrolig glad for at jeg har to sånne fantastiske venninner som man kan snakke med en hel kveld, både fnisete og alvorlig, og allikevel føle at man har maaasse igjen å si når de drar. Dere rocker!

Lørda'n var jeg på BI og fikk hodet fylt med paragrafer, forskrifter, lovfortolkninger, regnskapsspråk, regnskapsprinsipper, kalkyler og uante mengder koffeinholdig drikke. (Og vann. *stolt* ) Utålmodig som jeg er skulle jeg ønske at jeg hadde vært ferdig med alle studiepoengene allerede, men vet å sette pris på at jeg fortsatt kan påberope meg den uutdannedes ignoranse. Uansett er jeg bedre på ord enn tall, og måtte nesten fnise litt over min egen mentale jubel da temaet skulle være regnskapsSPRÅK, for så å falle tilbake i den mørke dal da det jo fortsatt var snakk om tall. Surrealistisk ble det først da jeg observerte en medstudent, meget skarp sådan, som proklamerte at han ikke jobbet med regnskap, nei, det var HOBBYEN hans. Enten har han eller jeg gått glipp av noe på veien der, tror jeg.
Nå gir jeg kanskje inntrykk av å være skolelei allerede, og på vei mot en jobbhverdag som strider i mot alle mine ønsker, men det er ikke fullt så gæærnt. Jeg bare liker å sutre. ;)

Ellers er livet omtrent som vanlig om dagen, og jeg klarer ikke helt bli enig med meg selv om det er en bra eller dårlig ting. Taim vill sjåvv.

I dag er det 64 dager til Enga - Aalesund. Måtte bare nevne det.