Back to school

Jepp, nytt semester i gang. Bøkene har kommet, jeg har åpnet og kikket, og med frykt i blikket satt de inn i hylla. Hva slags innfall som gjorde at jeg jobber og utdanner meg innen tall har jeg enda ikke helt skjønt. Litt sånn "face your fears"? Anyhow, sist eksamen gikk til et varmt sted, endte opp med den frustrerende middelmådige karakteren C. Det skal ikke skje dette semesteret, og jeg annonserer herved høyt og tydelig at målet er å holde A'en gjennom alle oppgaver, eksamener og lignende.

I dag skinner sola fra nesten skyfri (ihvertfall den veien jeg ser) himmel, jeg sitter i sofaen med beina på bordet, og livet er egentlig helt allright. Sett bort i fra den noe dårlige samvittigheten fordi jeg egentlig burde sitte inne på den lille cellen og jobbe, men hey! Klokka er ikke 11 engang! Nesten natta fortsatt, jo! Hvor mye klokka er i Kina aner jeg ikke, den er antagelig litt forskjellig litt forskjellige steder der, men jeg vet at en fellow blogger og forumist i dag får møte datteren sin for første gang, og bare en vag idé om hvor fantastisk det må være gir frysninger over hele kroppen og tårer i øynene...

Nå for tiden hører jeg masse på Jimi Hendrix, leser Terry Pratchetts "Monstrous Regiment", spiller mye piano, skravler i timevis på forum, ignorerer klesvask og husvask og venter på våren. I morgen er det meldt snø. Velvel. Nå har jeg ikke allerede glemt hvor mye jeg maste om snø for bare en liten måned siden, men hallo! It's soooo last year, isn't it? Når det først har blitt helt bart igjen, så kan det holde seg bart. Gjerne med en liten krokus og tussilago farfara (det er det latinske navnet på hestehov, dere ignoranter! ) i histen og pisten, redebyggende svaler og linerler. Vår er fine greier, sånn sett bort i fra at jeg blir eldgammel på den tiden av året. Pussige greier, for bare noen få år siden gledet jeg meg til å plusse enda et år på livskontoen, men nå har jeg plutselig begynt å stresse, napper ut hvite hår (no kidding!) og spaner fortvilt etter rynker. Psyke greier, og jeg skylder som vanlig på media. At man skal føle seg over glansalderen bare fordi man nærmer seg 25? Hva er det for slags vås? (Ja, jeg vet at det er vås, men hjernen min er ikke akkurat nybegynner i irrasjonell tenkning.) Herlighet. På tide å skjerpe seg.

Badekar er toppen, forresten. Absolutt. For en uke siden hadde vi bare en liten balje til å legge ungene i bløt i, da skrek Theo som en stukken gris hver gang han måtte bade. Nå skriker han som en stukken gris hver gang jeg tar han opp av badekaret, av frykt for at han faktisk skal ende opp som en rosin hvis han sitter der lenger. Variasjon er tingen! Han er glad i vann, den gutten. Dvs. så lenge det ikke innebærer å vaske hender, hår, pusse tenner eller vaske ansikt. Det er nesten så man kan bli litt flau over at det skal være så mye klisjéer med disse ungene. Han ene hater å vaske seg, han andre hater å spise grønnsaker. Dette skal jeg minne de på når de blir tenåringer og (antageligvis, hvis de har noen likheter med sin mor whatsoever) streber etter individualisme og å ikke ligne på andre. Hah!