søndag 30. desember 2007

Hele verden i et badekar

Først og fremst, i dag er den nest siste dagen i dette året. Det er nok til å gjøre meg småtullete i hodet, både av minner fra året som har gått, og forventninger til året som kommer.

Nå i denne vakre juletiden har familien tilbrakt litt tid i fjellheimen hos mine foreldre. De lokket med mange metre med snø (minst!) og jeg gledet meg til å introdusere barna for vintergleder og snøballkrig. Snowraceren ble stappet inn i bilen, og vi kjørte oppover med liv og lyst og Jokke på spilleren. "Her kommer vintern". Egentlig var det jo vi som kom til vinteren, men sånne detaljer lar jeg meg ikke affisere av.

Dag 1 var en studie i vakkert vinterlandskap, lykkelig familie og lek i snø. Eller. Vent. Sa jeg lykkelig familie? Lek i snø? Tjah. For 50 % av familien, kanskje. Minstemann mistet motet etter fem minutter med intens akebrettkjøring, trøttheten senket seg og det var faktisk ingen annen mulighet enn at mor tok lillegutt i bilen og kjørte rundt i halvannen time. En liten sightseeing i postkortet jeg vokste opp i, det er nemlig ganske vakkert.

Såh, etter powernap'en dro jeg hjem for å kaste meg ut i leken, og rakk faktisk å se den vanvittig kule snøborgen alfaPappaen og alfaStorebroren hadde konstruert før mørket senket seg, fem minutter etterpå.

Dag 2 kom med varmegrader, regnvær og vind. Hipp, hipp hurra, dere!

Vel, vel. Barna fikk kvalitetstid med mor, far, besteforeldre, onkler, tanter og oldeforeldre, og det var jo masterplanen.

For å si det kort, mors hodepine og humør letnet betraktelig da vi kjørte gjennom bomstasjonen på Skøyen på vei hjem igjen. Hjemme! Hjemme! Hjemme!

Men, over til overskriften. Hele verden i et badekar. En av fasilitetene i Casa Fjellheimen er et badekar med plass til to små pjokker. Det var ganske så koselig, og ikke minst et sånt hverdagsøyeblikk hvor man glemmer irritasjon over familie, lokalisering og dårlig vær, og bare nyter å se smågutta leke med røde plastikkvannkanner og en bøtte med krabber på.

Nå ligger pinnekjøttet til vanning, og jeg skal finne den Ultimate Oppskriften på kålrabistappe.
Klarer jeg det? Blir nyttårsmiddagen atter en studie i alfaCharlies mangelfulle kokekunst?

Stay tuned!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Den perfekte oppskriften på kålrotstappe!
1. Masse most kokt kålrot. (Sunt.)
2. Lag tykk hvit saus med H-melk og meierismør. ( Usunt.) Du hukser "hvit saus oppskriften" fra Heimkunnskapen vel?
3. Bland den tykke vite sausen i den moste kålroten.
Smak til med revet muskat, salt og hvit (sort) pepper.
= DIGG!
Hvor mye kolrot stappe og hvor mye hvit saus??? Hm. Nå spør du vanskelig. Jeg vil si "mye" most kålrot og "litt" hvit saus... (hvis du skjønner.) Du kan jo smake deg frem også.
-O

PS. Lært av mamman min.

Anonym sa...

Den Perfekte Kålrabistappe:
1) Mye most kålrabi. Kutt kålrabien i små biter når du skal koke, så går både kokingen og mosingen som en lek.
2) En GOD dæsj med smør (Meierismør fra Tine, ikke noe kvasismør).
3) En GOD dæsj med fløte.
4) Salt, pepper, bittelitt muskat og en liten klype sukker for å runde av smaken litt.
5) 1-2 kokte poteter moses i.
Rør godt når alt er most og blandet i, så blir stappa fluffy og fin.

*vann i munnen* fra Linda :)