Hverdagssvada

I dag fikk ungene fri fra barnehagen. Dels fordi de nok var slitne etter en helg på intensivt besteforeldrebesøk, dels fordi mor i huset nok hadde savnet småtrollene litt mer enn hun ville innrømme. ;) Det betyr sløvedag i sofaen, Playhouse Disney (min ridder i skinnende rustning) og laptop.

Medfølelse er forresten på sin plass. Etter lang tid har jeg begynt å vurdere et sånt barnevennlig bord med avrundede hjørner, ikke så mye fordi barna kan slå seg i kantene (noe de aldri gjør), men desto med fordi jeg atter en gang har stiftet unødvendig hardt og definitivt uønsket bekjentskap med hjørnet. Denne gangen var det kneet som fikk unngjelde, og det viser seg å være langsint. Au.

Siden jeg nå har en haug flotte svartoghvittsnaps tatt av ungene og div, må jeg skaffe noen rammer. Mange rammer. Ikea? Kan se sånn ut. Et lite utvalg av bildene er forøvrig behørig vist frem på Facebookprofilen min. På hylla venter en fargefilm som jeg faktisk er litt spent på, egentlig er jeg ikke særlig god på fargebilder, men denne gangen kan det hende jeg har fått noen bra knips. Det er gleden (og frustrasjonen) ved å bruke vanlig 135mm film, spenningsmomentet og ventetiden på å se hvordan bildene ble. Selv er jeg nok mer opptatt av motivet enn å få Den Perfekte Eksponeringen, men helt uviktig er det jo ikke.
Har også en svarthvittfilm som venter på fremkalling, den husker jeg ikke så godt hva er på, bortsett fra et par bilder som mannen tok av meg. Oh horror.

Skal ikke se bort i fra at det med tid og stunder blir lagt ut noen mesterverk på bloggen også, stay tuned!

Ellers registrerer jeg at min lille husmorfetisj, eller hva man nå skal kalle det, har gått over. Interessen for å tilbringe timer på kjøkkenet har forsvunnet. Puster jeg litt lettet ut? Jepp.