Design

Ja, klokka er over midnatt og jeg kan taste løs igjen uten å være bekymret for å bli sett på som en geekete internettjunkie uten sosialt liv. Eller ikke.

Uansett.

Se! Ny mal! Fin? Jeg digger jo egentlig den rene linjen på den forrige, men den følte jeg lovte litt mer seriøsitet enn det jeg klarer å opprettholde. Denne malen ligner mer på et falmet tapet, og det passer jo fint, siden innleggene mine ofte kan minne om litt sære veggskriblerier.

Jeg har kjøpt meg almanakk / 7. sans / kalender / kall det hva du vil i dag, den er fin, svart, klassisk og uten knapper, glidelåser, rare farger og annet tull. Me like. Jeg har en liten greie med sånne fine trykksaker, og hadde nok vært en lykkelig bokbinder.

Hvordan ting ser ut er ganske viktig for meg, men kanskje ikke på den mest normale måten. Jeg er mer ute etter stemninger enn stil, som tidligere nevnt er jeg også mer opptatt av Det Perfekte Motivet enn Den Perfekte Eksponeringen når jeg fotograferer. Det gir seg utslag i et noe variert interiør her hjemme, og det trives jeg veldig med. Som den perfeksjonisten jeg er, virker det kanskje litt pussig at jeg nok tiltrekkes mest av ting som ikke er perfekte, ting som har noe litt sært, litt ødelagt (?) og litt uventet. Det gjelder vel egentlig for både ting og mennesker. Variasjon er interessant! Allikevel blir jeg litt henført når jeg ser helt rendyrkede, minimalistiske steder, men vet innerst inne at det aldri blir helt meg. Litt som at jeg nok kan trives i drakt og pumps, men uansett alltid trekker et lettelsens sukk når jeg igjen kan dra på meg noen slitte jeans og en fortrinnsvis noe rocka t-shirt.

Apropos, har jeg vist frem tatoveringene mine? I think not. (Eller jo, de er behørig vist frem over alt ellers, men ikke akkurat her.)

Dette er den nyeste, den har min ufattelig kunstneriske svoger tegnet for meg.

Denne er... oppned. Vel. Den er ikke det PÅ meg altså, men ikke spør meg hvordan jeg skal klare å snu den her. Se på det som en oppløsningsøvelse for rygg og nakke. Denne dragen, min første kjærlighet, fikk jeg for snart fire år siden. Det var utrolig, utrolig kult, og jeg visste at jeg kom til å bli hekta. Heldigvis (?) klarer jeg å vise noenlunde måtehold, og er derfor ikke blekka over hele meg, men drømmer allerede om hva (og hvor) neste skal være. De drømmene skal få noen år på å godgjøre seg;)

Ta - taaah.