Fotogen?

Er du det? Det er slett ikke jeg, har jeg etterhvert innsett. Det er nok en grunn til at jeg trives best bak kameraet.

For to dager siden hadde mannen min og jeg jubileum. Da var det nøyaktig 9 år siden vi ble kjærester! Når jeg er 30, har vi vært sammen halve livet mitt. Det er ganske heftig. Nå lurer du kanskje på hva dette ar med fotogenitet å gjøre, men jeg har faktisk oppdaget at det ikke finnes et eneste presentabelt bilde av ham og meg sammen. Det er mange fine og bra av ham, men hvis jeg tilfeldigvis har sneket meg med i bildet kan du vedde på at ansiktsuttrykket, sveisen eller klærne mine er helt forferdelige. *sukk*

Bryllupsalbumet har jeg rota bort, det er nok rett og slett underbevisstheten som har tatt grep for å skåne omverdenen for å se de bildene flere ganger. Bryllupskjole er slett ikke "mitt" antrekk… Jammen bra at jeg ikke skal måtte ha på meg den flere ganger. ;)

Dette er bare svada. Sannferdig svada, men fortsatt bare svada. Ikke hva jeg har lyst til å skrive om i det hele tatt, ikke hva som egentlig fyller hodet og følelsene mine. Er verden (vel, den ganske beskjedne skare som leser her) klar for å høre det alfaCharlieske syn på ting og tang? Klar for en smugkikk på hvordan tankeverdenen til et noe forvirret og fortvilende ambivalent menneske arter seg? Jeg tro'kke det.