August! Allerede!

Jeg aner ikke hvor de siste månedene har blitt av. Eller jo, man har da notert i Moleskinebøkene sine (fortsatt betatt av de, ja), men i alle dager, liksom. Hvor ble de av. En del av de forsvant i litt for mange turer ut med muligens litt for mye øl, mange av de forsvant i prokrastinering av husarbeid, og så har du den tiden som har vært som jeg har satt stor pris på. Jobben, for eksempel. Ja, jeg vet at jeg gjentar meg, men jeg svermer fortsatt vilt og hemningsløst for jobben. Den har gjort hverdagen morsom, variert og ikke minst sørget for at NAV kan gå og leke på motorveien uten at jeg bryr meg nevneverdig. Hver gang noen får vite hva jeg jobber med får jeg til svar at "det er jo helt perfekt for deg." Og det er det.
Vel, noen dager forsvant også i intenst savn av guttene, og en alfaCharlie som tasset hvilesløst rundt i byen med store svarte briller og skjelvende fingre. Det er da man innser (som om jeg ikke hadde gjort det før, liksom) at venner er gull. Mine er aller mest gull. Fiiine menneskene som skjønte at jeg trengte å bli avledet, oppmuntret, snakket med og fjaset med. Ikke minst var det jo usedvanlig grei avledning at Linda valgte å føde i de tider. *glis* Super timing, pus!
Rommet til guttene har skiftet farge, jeg har malt og ryddet og bært og fnist over manglende handyevner, og et stk. bror har satt opp seng uten at jeg fikk lov til å hjelpe i det hele tatt. Muligens mente han at det var mer effektivt på egenhånd, og det skal man jo slett ikke se bort i fra.
Jeg har begynt å venne meg til singellivet, i den grad man kan det. Det er ganske skummelt. Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor stor forskjell det er i hvordan omverdenen forholder seg til meg på, men begynner (heldigvis) å bli litt mer laidback til hele greia. Man er jo en F og blir betatt av nye mennesker annenhver time, men ikke så veldig mye mer enn det. Man skal slett ikke se bort i fra at jeg om 20 år sitter på verandaen og nipper til sherryen med trettisju katter rundt meg. ;) (for ikke å glemme mengder med visne potteplanter.)

Tja, si det?

Det er vanskelig å blogge om dagen. Her er ting i en slags stikkordform. Lange setninger er slitsomt. *latsabb*

• Fluer er noe herk. I hvertfall når det blir et par millioner av de i leiligheten samtidig.
• Barna er hjemme igjen. Jeg er lykkelig. Håper jeg har lært noe av denne altfor lange stunden borte fra de, og husker på perspektivet når tidsklemma strammer inn igjen.
• Jobb er fint. Jobb er supert. Jobben min er den beste. Jeg elsker jobben min.
• Selvfølelse er vanskelig, og avhengig av altfor mange utenforliggende faktorer.
• Det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse. Stoooor forskjell.
• Det kan bli for mange katter på en gang. *gal kattedame*
• Regninger er veldig fine når det står "betalt" på de!
• Musikk er essensielt. Akkurat nå er BigBang et fint soundtrack.
• Man skal slett ikke kimse av Iron Maiden som soundtrack heller. ;)
• Det er fint å kunne høre på Jokke igjen uten at det gjør vondt.
• Noen ganger gjør det fortsatt vondt å høre på Jokke.
• Det er bare bullshit at man skal høre på magefølelsen. Den kan ta veldig, veldig feil.
• Venner er gull verdt.
• Klær kan alltids ryddes senere.
• Det er egentlig ingen grunn til å være redd for tordenvær og sterk vind.
• Det går an å være redd allikevel.
• Selvfølgelig er det helt normalt å bli språkforvirret. *fnys*

Sånn.

Ny verdensborger!

I kveld kom det en liten tass til verden.

Jeg er så rørt og glad for at alt har gått bra! Gratulerer så mye til den flotte familien som betyr så utrolig mye for meg. *sentimental og lykkelig*

Inkompetent

Det er det jeg er. På kjøkkenet, that is. Selv en sånn pakke med "bland i egg og smør og voila, ferdige browniecookies" klarer å overliste meg. Vel, resultatet blir forhåpentligvis spiselig selv om det visuelle kanskje ikke er helt som ønsket. Det er usikkert om noen kommer til å tro meg hvis jeg skylder på stekeovnen, men den er ikke helt samarbeidsvillig, altså.

Uansett, ellers begynner jeg å bli mer og mer kompetent på de store ting, som å få til å leve og sånn. Å leve livet mitt på den måten jeg har lyst til å leve det, merkelig at det skulle være så vanskelig, men nå begynner jeg å få teken. Mye har skjedd siden sist blogginnlegg, livet har forandret seg, og jeg har kjent på en merkelig, liten følelse som minner sterkt om det som vanligvis blir beskrevet som lykke. Da snakker jeg ikke om "lykke" som i "jeg fikk god feedback fra noen andre", men "lykke" som i "nå har jeg det ordentlig bra med meg selv, helt uavhengig av alle andre". Sommerfuglene og jordbærene begynner absolutt å gjøre seg gjeldende, og alt som må takles har blitt lettere å takle.

Fint, ikke sant?

Blogworthy?

Det er på tide å innse at mine tidligere definisjoner av "blogworthy" burde ta seg en bolle. Alt skitet som har skjedd de siste månedene hadde muligens klart seg fint uten skriftlig referat (men om jeg hadde klart meg like fint uten å ha muligheten til å skrike litt gjennom tastaturet, se det er en annen sak), mens alt som har skjedd nå siste ukene, det burde egentlig vært skrevet ned i stein. Karma er retningsvill og fyker opp og ned som en jojo. Det er til tider slitsomt, men hey, tiden går fort.
Siste jeg nevnte var at jeg har fått ny jobb. Det er så bra! Jeg er så glad for det! Selvfølgelig begynner barnehagen å streike samme dag som jeg begynner, der har du karma igjen. Humørsyke merra. Streiken er et stort, stort problem, men det varer i hvertfall ikke evig. Tror jeg. Håper jeg. Jinxa jeg nå? *bekymra* Anyways, det er godt å være litt tilbake i det normale livet igjen.
Barna mine, de har det nok slitsomt om dagen, og det er selvfølgelig vanskelig for foreldre å se, uten å kunne gjøre så mye mer enn å stadig finne nye måter å tilrettelegge det nye livet på.

Egentlig har jeg masse å skrive, masse å fundere på og sånt, men jeg orker rett og slett ikke. Kanskje i morgen?

Min gode venninne karma!

I dag har jeg fått jobb. Drømmejobben. Oh joy! Jeg begynner på mandag. Detaljer kommer senere. :D
På fredag skal jeg til Trondheim, takket være mange flotte mennesker. Det er faktisk ganske rørende. Jeg gleder meg stort! Jeg gleder meg vilt bare til togturen. Flere timer stillesittende uten mulighet til å gjøre noe annet enn å slappe av. Må jo bli bra! *lykkelig*

Life is not so bad after all. ;)

Svada yet again!

Yep. Jeg har ikke noe spesielt å skrive om, egentlig. Smaken av blåbærsaft er utvilsomt oppskrytt, men jeg håper virkningen ikke er det. Man henger nemlig ikke helt sammen. Jeg har tilbrakt en hel dag i sofaen, kroppen min har streika, og tålmodigheten er ikke akkurat på en all time high nuh. Guttungene har vett nok til å sitte stille i sofaen og mumse pizza, mens mor okker seg ved siden av og synes usedvanlig mye synd på seg selv. Jeg er sjuk som en mann, og sutrer uten blygsel. Ja, også regner det. På plussiden kan jeg melde... Hm. Tja, si det. Ikke overvettes mye. Må visst komme tilbake til den.
Jo! Doffen er frisk igjen! Og broren slapp unna. Det var ikke dårlig bare det.